Tenk at vi, hensynsløse, selvsentrerte tullinger(!) skal legge grunnlaget for videre generasjoner..
Vi som kaster søppel i naturen, pumper jorda for olje, hugger ned regnskogen, sprøyter markene med gift, SPISER gift, vi tar og tar, men gir lite eller ingen ting tilbake. Vi er MONSTRE!
Det som opptar oss mest er forskning på atombomber og andre utryddende effekter, vi har utviklet oss til å bli kaldblodige drapsmaskiner. Enten i ordets rette forstand, eller er jeg stygg om jeg snur på flisa og retter situasjonen innover? Vi spiser feil, sover feil, trener for lite, lever feil, vi blir mindre og mindre sosiale, tenker på egne goder, vi er grådige og manipulerende, men mest overfor oss selv. Menneskene er ikke skapt til å leve sånn som vi er på vei til å utvikle oss. Vi er flokkdyr!
Vi tilpasser oss en forhåndsbestemt mal, tror vi passer inn og at det er sånn det skal være. Vi har blitt uspesielle, en tykk, ensfarget grøt.
Er det andre enn meg som tenker litt i disse baner innimellom? Undrer seg over om verden faktisk står til påske?
Jeg mener det er meget bekymringsverdige, skumle saker som skjer rundt oss. Unntakene er der, men det er så vanskelig å blåse dem opp på størrelse med alt det andre! Det er så mange viktige ting vi overser, forkaster og glemmer. Det er trist!!!
Hva mener du er verdt å ta vare på, fremelske og verdsette? Hva mener du er svinn fremfor vinn? Hvor mener du vi er på vei? Er det rett at vi skal leve i frykt for at neste atomprøveprosjekt skal utrydde oss? Hvorfor er vi ikke glade i hverandre lenger?
Hva mener du??
