Jeg kommer ofte opp i situasjoner der jeg må "forklare meg", eller "forsvare meg" fordi jeg ikke spiser kjøtt. Når jeg i tillegg ikke spiser poteter, ris, hvetemel, pasta eller brød? -Ja, hvordan kan jeg da overleve?
Man kan da ikke leve på kaninfor! Det er jo ikke mat! Proteiner??
Og å overføre det til min datter... ?
Hadde jeg skulle lagt meg bort i alle kosthold som ikke er som mitt, hadde jeg måtte levd et liv til. I tillegg hadde jeg vært utstøtt og hatet, misslikt og utfryst fra "fellesskapet". Man skal ikke "legge seg bort i" andres kosthold, med mindre det er bekymringsverdig i noen form.
Dette er et stressmoment i min hverdag, så lenge den inkluderer sosiale sammenhenger, noe den ofte heldigvis gjør! Det er utrolig snodig at folk stikker nesen sin i andres kosthold. Jeg må da selv kunne ta egne valg, uten at verden går under?
Jeg opplever at de fleste blir veldig stresset når jeg ikke spiser ditt og datt, de blir nesten litt paniske i forhold til hva de skal finne på i ulike sammenhenger, hvis jeg skulle finne på å dukke opp. Noe som er veldig ubehagelig for meg, det får meg til å føle at jeg bare SKRIKER etter oppmerksomhet på en utrolig rar arena.. (!)
Sånn var det hjemme hos min familie til å begynne med, også. Det har heldigvis snudd, da de endelig har "fraskrevet seg ansvaret" for å tilfredstille meg. De lager det det har planlagt, spiser jeg det ikke, lager jeg noe annet. Enkelt-greit-flott! Problem løst!
Det er jeg som har valgt, det er jeg som må tilpasse meg, fear?
Av personlige årsaker, har jeg valgt min vei, mitt kosthold og mine grenser. Det er ikke noe jeg har lyst til å måtte forklare for Gud og hver mann. Verken jeg eller min elskede datter lider noen nød ernæringsmessig, ikke kommer vi til å gjøre det, heller.
Har du spørsmål ifht meg og mitt, fyr løs! Jeg liker at folk er engasjerte, interresserte og nyskjerrige! Aldri tvil et sekund på det!
Men er det for å henge meg ut, for å mene at du selv har en bedre løsning, at det er tull å ikke spise kjøtt, at jeg ikke kan kalle meg veggis når jeg spiser egg, eller stille meg til veggs på andre provisoriske måter for egen vinning, da kan du være så snill å holde munnen lukket.
Jeg har aldri vært tilhenger av sjalusi, konkurranse eller andre negativt ladde begivenheter, det kan du evt utsmykke din egen hverdag med.
Hvis jeg absolutt MÅ spise noe for å tilfredstille deg, hver gang jeg er på besøk - server meg et knekkebrød med brunost!
På forhånd, takk!
